Fingertatoveringer

Tatoverte fingre og hender er ikke så sjokkerende som det en gang var. Grensene for hva som er sosialt akseptert flytter seg hele tiden, og synlige tatoveringer er ikke nødvendigvis en «job stopper» lenger.

Sosialt stigma er imidlertid ikke den eneste grunnen til at noen tatovører sier nei til å tatovere på fingrene. Huden på hendene er utsatt for langt mer slitasje, lyseksponering og bevegelse enn andre steder på kroppen. Dette gjør resultatet nokså uforutsigbart, ikke minst over tid.

Det største problemet er vanligvis å få blekket til å sitte. Typisk for en fingertatovering er at mye av blekket forsvinner i løpet av få uker. Når skorpen faller av etter en uke eller to, er det lite igjen av den tynne, fine tatoveringen din. Et etterfyll kan hjelpe, men du kan ikke regne med at tatoveringen holder seg like crisp, klar og jevn som dem man gjerne ser på Instagram.

En del tatovører vil kompensere for fargetapet ved å legge blekket lenger ned i huden, der cellefornyelsen skjer langsommere og tatoveringen er mer beskyttet mot ytre slitasje. Dette vil gi en mørk og klar farge som ikke falmer, selv etter måneder og år. Risikoen med dette er at blekket kan sige utover slik at små detaljer flyter sammen. I noen tilfeller så mye at man kan se en gråblå eller grønnaktig skygge rundt eller ved siden av motivet.

En mengde faktorer spiller inn på hva slags resultat du kan forvente. Menn har grovere og vanskeligere hud enn kvinner. En kontorist vil være enklere å tatovere enn en tømrer. Ung hud tar bedre i mot nålen enn gammel hud. Det er heller ikke uten betydning hvor på hånden du plasserer motivet.

Enkelt sagt; jo tynnere huden er, jo mer utsatt vil tatoveringen være for fargetap. Innsiden av fingrene, langt ned på siden av hånden og i alle ledd og bøyelige steder vil slitasjen være betydelig høyere.

Det tryggeste du kan velge er et stødig motiv uten for mange bittesmå detaljer, som tåler den naturlige bløtheten som oppstår i alle tatoveringer over tid. Plasser den et sted med minst mulig bevegelse, og jevn, god hud, eksempelvis nederst på tommelen eller på selve hånden.

Hvis du vet med deg selv at du blir gal av å se på mikroskopiske ujevnheter, asymmetri og andre imperfeksjoner, vil jeg anbefale å gå noen ekstra runder med deg selv før du får fingrene dine tatovert. På hånden har du mulighet til å studere alle detaljer inngående, hele tiden. Tatoveringen eldes fort, fingrenes bevegelighet gjør at motivet forskyver seg avhengig av hvordan du holder hånden. Andre vil se, og sannsynligvis kommentere tatoveringen din ofte, fordi den er på et såpass iøynefallende sted. Dersom du bare er sånn passe fornøyd i forhold til hva du så for deg, blir alle disse faktorene en kjapp snarvei til å angre på hele greia.

Dersom du derimot føler deg godt informert, f.eks etter å ha lest denne artikkelen og sett bildene av de ulike resultatene, gjerne har tatt en del tatoveringer fra før, og fortsatt tenker at dette er noe du ønsker å ha, er det bare å begynne å jakte på en tatovør. Spør spesifikt etter erfaring med tatovering på hender og fingre, hva de syns om det, hva slags resultat du kan forvente på din hud, og det motivet du har valgt. Dette er en vanskelig plass å tatovere, og akkurat her ønsker man ikke å være noens prøvekanin. Det er også viktig å spørre hva slags praksis studioet har på etterfyll, for du må regne med å ta det opp igjen i alle fall en gang. Mange studioer inkluderer ikke gratis etterfyll på fingrene, og det er litt kjedelig om tatoveringen din blir dobbelt så dyr som du trodde.

Personlig velger jeg å si nei til alle som spør om finger – og håndtatoveringer, uansett hvor gamle de er, og hvor mange tatoveringer de har fra før. Det er ikke fordi jeg har noe i mot at folk får det gjort, eller at jeg tror alle kommer til å angre på disse tatoveringene.

Jeg opplever at altfor mange er for lite informert om hva de kan forvente av resultatet, og sin egen evne til å leve med begrensningene denne plasseringen har. Jeg ønsker ikke å bedrive noen subjektiv vurdering av hvem jeg tror det kan funke for, og jeg ønsker ikke å si ja til noen og nei til andre basert på mitt inntrykk av vedkommende, eller hvor godt jeg kjenner dem. Det er ikke gøy å si nei til noen, men dette er ikke en type tatovering jeg er komfortabel med å gjøre på alle, og det er mer ærlig å forklare de rent tekniske aspektene og så sende deg videre til noen som kan gi deg et så bra resultat som mulig 🙂